Vidunderlige nye verden!

Jeg hadde lenge ikke noe til overs for nymotens påfunn. I min barndom fikk jeg være med min mor på skolemøtet i Rogaland hvert år. Der var det utstilt en slags pceer vi kunne prøve. Jeg nektet alltid. Min mann påstår at da vi traff hverandre for atten år siden var jeg fremdeles like iherdig, jeg påsto at jeg aldri skulle eie hverken pc eller telefon. Jeg nekter selvfølgelig for det i dag. Det jeg innrømmer er at det gikk lang tid før jeg skaffet meg mobil, og da var det mest fordi jeg ikke orket å stå imot presset lenger fra min galante ektemann. Nå er det naturligvis lenge siden jeg har oppdaget den vidunderlige nye verdens finesser, og av alle innretninger er pceen den jeg liker best. Men jeg innrømmer, jeg som helst skulle ha den enkleste av mobiler, ønsker meg nå en med skikkelig kamera, og kankje et skikkelig bra kamera i tillegg. For når du går på tur med ungene til vannet, og solen speiler seg i trærne, eller du havner inni et lysegrønt spill av sol i skyggen av trær på vei til bussen en morgen, da hadde det vært kjekt å kunne fange øyeblikket på en skikkelig måte!