Et helt halvt år

Så finner jeg et innlegg fra 24. juni i fjor, der jeg skriver at jeg skriver en gang i halvåret, det stemmer visst nesten på en prikk. Hva er det jeg har det så travelt med som gjør at jeg bare kan skrive hver gang jeg har jule- eller sommerferie? Jeg som synes at alt egentlig skal være vidunderlig enkelt. Jeg går på jobb, det gjør de fleste, jeg har to ganske store barn og hus og hjem, utover det gjør jeg fint lite. Det er ikke bare jeg som har det travelt, folk flest springer som gale, det vil si at de kjører, de kjører fram og tilbake på kryss og tvers mellom jobb og hjem, aktiviteter og butikker. Jeg prøver meg av og til på en liten øvelse, jeg tenker meg at i tillegg til  mine to tolvåringer har vi trillinger på et år eller mine, dine og våre barn, eller franske arbeidstider eller... Da kunne vi kanskje begynne å snakke om travelt, nå er alt jeg ikke finner tid til å gjøre bare dårlige unnskyldninger.

Dagen derpå...
Fra første juledag hos oss, det er en dag i året velger jeg bevisst å ikke ha det travelt, slik som dette skal første juledag være, med en god bok i sofaen, te og pledd, ingenting skal utrettes.