Valget i farger

Valgdagen, og jeg tror jeg har bestemt meg. Jeg er kanskje ikke ekstremt rød politisk, ofte litt lyserosa, mens andre ganger så blodrød at det drypper av meg. Det som er sikkert er at jeg er grønn . Bare ikke den fargen på Kiwi. Å gå inn i den butikken med åpne øyne er å be om hodepine, på nivå med lyden som kommer ut av høytalerne på Gina Tricot. Jeg skal være i skikkelig desperat nød etter en strømpebukse eller et eple hvis jeg beveger meg inn i disse butikkene.

Men nå var det fargene det gjaldt. En annen ting som er sikkert er at jeg ikke er blå. Og det er litt synd på en måte. I partiet Høyre finnes det mange sympatiske og dyktige mennesker. Det er sånne folk du ser på stand før valget og får lyst å bli venner med dem.Godt oppdratt og høyt utdannet som de er, med vennlige smil og en bolle i en en nesten nostalgisk, gammeldags papirpose. Min bestefar var høyremann i mange år, og jeg trivdes alltid godt i hans selskap. Det er trist å tenke på at jeg aldri mer skal sitte med en god krim i fanget mens han ser på nyheter,  han kommenterer, og vi småsnakker innimellom. Jeg skulle ønske at partiet Høyre kunne være så snille å bli litt mer røde, og veldig mye grønnere. Da ville det blitt litt av et parti.

Nå for tiden er det slik at de hyggelige blå prøver å bli litt grønne. De bare får det ikke helt til. De vil bygge bybane, men vil samtidig ha flere parkeringsplasser i sentrum. De skal lokke med gulrot, men ikke bruke pisk. Allerede i dag finnes det bydeler som har et veldig godt kollektivtilbud, men jeg som tar bussen nesten hver dag ser ikke mange andre passasjerer. Folk tar hverken buss eller bybane før de må. Derfor må politikerne gjøre det vanskelig for folk å bruke bilen, samtidig som de lærer folk opp i hvilken fryd det kan være å reise kollektivt. Nå ser det ut til at min lille by som jeg er så glad i fortsatt blir blå. Jeg har aldri hatt det vondt jeg personlig under blått styre. Men når det gjelder klima og miljø beveger vi oss framover som trangsynte skilpadder og brunsnegler med lav intelligens. Byen vår trenger at vi tenker mer helhetlig når det gjelder miljø. Vi må bli mer radikale, originale og modige! Tar dere ballen, Høyre?

Under en middag en gang sa min bestefar at han faktisk vurderte å stemme nærmere venstre til en forandring. Min mor jublet og sa: "Pappa, det var det jeg visste, innerst inne har du alltid vært en venstremann." Denne situasjonen kom tilbake til minnet i dag, og jeg tenker; alt hadde vært så vidunderlig mye enklere hvis bare høyrefolk var litt mer som venstrefolk.

Godt valg!