O helga natt!

Vet ikke hvordan det er med andre, men jeg sliter litt med å være etisk i jula. Ikke at jeg spiser pinnekjøtt og ribbe til jeg spyr eller kaster meg først i køen på julebord. Det er ikke det. Jeg greier ikke å spise mer enn jeg har plass til likevel, kålrabistappe er jo godt, og selv om det sikkert ikke er lavkarbo, tar jeg gladelig et par munnfuller uten å kjenne at det tærer på den etiske samvittigheten. Men det er det med gavene. Julegaver! Jeg kjenner det sitre av spenning bare med tanken, og jeg ser for meg berg av pakker under glitrende juletre, grønne silkebånd rundt himmelblått gavepapir, engleglans og nostalgiske til og fra lapper. Julen er her.

http://www.youtube.com/watch?v=4V-pX9YA34k

Kanskje blir det hvit jul også i år? 

For en del år siden begynte det å bli vanlig å gi bort en geit i Tanzania og en ku på Madagaskar til jul. Og jeg følte at det var det jeg burde ønske meg, og det var det var det jeg burde gi. Ungene burde få kalender hvor de hver dag skulle få i gave en mulighet til å utføre en nestekjærlig dåd. Den største glede du kan ha, det er å gjøre andre glad. Men jeg har mislyktes totalt. Jeg elsker å få julepresanger, pakke opp så mange pakker at jeg bare må spare noen til første juledag. Jeg elsker å gi julepresanger. Egentlig bestemte jeg meg en gang for at alle skulle få fairtradegaver, økologisk serifiserte og kontrollerte på alle bauger og kanter. Og utvalget nå er virkelig bra, du trenger ikke lenger bare gi kaffe eller sjokolade. Nesten alt finnes i fairtrade. Men så er det jo det, jeg handler inn diss etiske gavene, såre fornøyd en stund, men så går jeg tilfeldigvis innom hennes og mauritz, og der henger den yndigste ballettkjole som passer perfekt til en liten niese som jeg vet ville bli utrolig glad. Og i øyeblikket tenker jeg ikke på at kjolen sikkert er sydd av små, trøtte hender, like gamle som niesen selv. Jeg er meg selv nærmest.


Så var det det med kalenderen. I år forberedte jeg meg mine barn i god tid. Jeg sa at det var ikke sikkert kalenderen i år blir like innholdsrik som før, ikke like mange blyanter og truser og klistermerker. De reagerte med vantro og forskrekkelse, gråt og tenners gnissel. Jeg gratulerer meg selv og min mann som har greid å oppdra ekte overflodsbarn og latt dem svømme i melk og honning i ti år! Men nå sa jeg jo dette, i et desperat forsøk på å innføre noe viktig i deres forkvaklede virkelighet. Men hva griper jeg meg selv i å gjøre? En liten bytur for meg selv, i godt humør, innom Søstrene Grene, her var det jammen mye gøy til kalenderen! Tredimensjonale klistermerker og artige viskelær, prisen er så lav at budsjettet nesten går i pluss når du vandrer ut av butikken med en pose full av julenips. O helga natt!

http://www.youtube.com/watch?v=t4wlQmIORuo