Husmorens strabaser

Nå skal ikke jeg påstå at jeg er verdens dårligste husmor. Det ville være å kokketere.  Forrige helg bakte jeg foreksempel brød, og jeg vasket kjøkkengolvet så kort tid tilbake at det faktisk ligger framme i hukommelsen. Men jeg er langt fra verdens beste heller. Hadde jeg vært ung og gifteklar på femtitallet ville jeg nok endt opp som sur peppermø med skitne vinduer. Heldigvis møtte jeg kjærligheten på nittitallet. Han som traff mitt hjerte vasket vinduet på studenthybelen en gang i uken, og når han kommer hjem fra kontoret setter han seg ikke bak avisen og venter på middagen. Likevel må en jo yte et minimum av innsats selv i vår moderne tid. Det gjelder foreksempel å holde stuegolvet såpass støvfritt at ikke naboens barn lurer på hvorfor vi ikke har vasket på lenge, hvilket jeg skal innrømme har skjedd. Og har en valgt å sette barn til verden må en tilby et variert og næringsrikt kosthold. En pakke nudler og litt sjokolade er liksom ikke helt akseptabel meny lenger.

Matlaging er ikke den verste huslige sysselen. Det er hyggeligere enn å støvsuge, tørke støv i bokhylla eller skrubbe do. For noen er matlaging en hobby. Når søndagen kommer storkoser de seg på kjøkkenet i timesvis mens de gjerne lager opp mat til uka, eller benytter dagen til å lage en skikkelig gourmetmiddag. Ikke jeg. Jeg foretrekker at middagen stort sett gjør seg selv, alltid. Når det er helg og fri og jeg ikke trenger å hjelpe til med lekser, da vil jeg heller ligge på sofaen å lese en bok. Jeg er ekspert på middager som gjør seg selv mens jeg kan kveile meg rundt i ullteppet og lese om vampyrer, mordere og despoter, det er sånt som gjør hverdagen til en fest. Mitt beste tips har jeg fra en tidligere kollega fra Bosnia. Når de koker ris tar de det i langpanne sammen med kylling, kjøtt, grønnsaker..., det de vil ha og steker det i ovnen en time, dermed produserer du lite oppvask og du gir deg selv en time med frihet. Og grønnsakene steker du hele. Så du slipper å hakke desperat med den fine grønnsakskniven helt til du skjærer deg i fingeren. Denne oppskriften bruker jeg mye, men du kan lage dine egne varianter:

Hvordan skal jeg få lest alt dette hvis ikke middagen lager seg selv?

6 dl vann   

3dl ris

4 koteletter
4 tomater
2 paprika
2 løk
Salt og pepper

ca. 225 grader i 45 - 60 min.



Et annet tips, hvis du skal lage norsk tradisjonskost, er å koke alt sammen i en gryte. Fremdeles er det noen som koker gulrøttene for seg, brokkolien for seg... Jeg skjønner at i en del lands matkultur hvor smakene er en fest av kontraster i krydder, konsistenser, surt og søtt, sterkt og mildt, da er det nødvendig med mange gryter og panner, og da smaker også maten så godt at det er verdt strevet. Men norske, kokte grønnsaker? Hva i alle dager er meningen med å skitne ut flere gryter? Et eksempel, hvis jeg lager fårikål eller irish stew koker jeg aldri potetene for seg, jeg tar de oppi samme gryte som resten. Så står det der og putrer i timesvis mens jeg gjør andre ting og samtidig kan glede meg over at det bare er en gryte å vaske opp. Kjenner jeg blir glad bare ved tanken. Nesten litt synd at jeg ikke skal lage middag i dag.